Hundens nese er helt utrolig. Deres ville forfedre brukte sannsynligvis dager og netter på å lete og spore, og de som var best på det overlevde. I dag brukes hunder til å spore opp kriminelle på rømmen og folks bortkomne hunder. I denne artikkelen utforsker vi noen forskjellige typer sporing; neseøvelser der duften ligger på bakken og kan følges lange avstander til et mål.
Lær hunden din å spore lukt på bakken med et mål
Personsporing
Å, dette er en bred gruppe sporingsøvelser. Det de har til felles er at hunden følger lukten av et menneske, noe mange hunder er spontant interessert i – spesielt hvis de får spore noen de kjenner.
Den svenske brukshundklubben har bruksprøver der en av konkurransedisiplinene er personsporing. Tanken er at hunden, iført en lang sporline, skal følge et spor etter en person. Sporet må følges nøye, og hunden må kunne markere såkalte sporpinner som legges ut i sporet. Du kan selvfølgelig også aktivere hunden din med personsporing uten å ha konkurranseambisjoner, noe som også gir mer rom for hva du kan finne på i sporleggingen.
Når du skal begynne å spore folk, finnes det mange måter å gjøre det på.
En måte er å dele ut noen av hundens beste godbiter og dra ut i naturen. Hunden skal ikke se deg legge sporet, selvfølgelig er den ikke dum nok til å jukse.
Start stien ved å sparke opp litt jord med skoen din og markere starten på stien.
Legg noen godbiter på bakken der stien starter. Gå deretter med tunge skritt ut i naturen, omtrent 20–50 meter rett frem eller i en veldig svak sving. Legg noen godbiter i fotsporene dine. Først ofte, deretter sjeldnere og sjeldnere.
På slutten av stien, plasser et glass med masse godt godteri – med lokk på. Gå bort fra stien uten å gå nærmere enn 50 m fra den anlagte stien din.
Vent så litt, alt fra 5–30 minutter i starten, og sett hunden i sele og en løype på omtrent 10 meter. Vis hunden starten av løypa på en entusiastisk måte, «wow, se! godbiter på bakken!») La hunden spise godbitene og se om den finner flere. Ellers hjelp den i starten med å forstå at den skal lete etter flere. Til slutt, ros hunden mye og gi den skatten fra godbitkrukken.
Gjenta øvelsen og legg færre og færre godbiter i sporet etter hvert som hunden blir trygg på øvelsen. Etter hvert vil du bare ha fotsporene og godbitene i krukken. Det er lurt å ta et kurs med en godt trent og erfaren instruktør for å unngå vanlige nybegynnerfeil.
Spillspor
Denne typen spor kalles også et blodspor. Her følges lukten av en vilthov (skaft) og blod som slippes på bakken. I tillegg inkluderes i praksis også lukten av sporingsenheten i sporet. Viltspor ble opprinnelig utformet for å trene hunder til å søke etter skadet vilt og trafikkskadet vilt, men er i dag en populær form for aktivering for mange forskjellige hunder. Det offisielle formålet med testene er imidlertid fortsatt å vurdere om hunden er egnet for skjevt søkearbeid.
Når man trener til en prøve, er det visse regler og steg man må gjennom. For eksempel tegnes banen i ulikt terreng, man legger vinkler, tar vanskelige svinger og hundene blir skuddtestet. Prøvene som arrangeres er delt inn i evneklasse hvor man kan bli bestått/ikke bestått og åpen klasse hvor det står om 1./2./3. premie.
For eksempel kan du gjøre dette for å starte med blodspor:
Skaff deg en sele og en stiline på omtrent 10 meter. Til stien trenger du en vilthov fra for eksempel en hjort, matgodkjent blod, tillatelse fra grunneier til å legge stier og massevis av treben.
Start med å la hunden din bli kjent med hoven hjemme i et vanlig miljø. Hvis det er en naturlig interesse, trenger du ikke å gjøre mer enn å bare la den lukte og leke litt. Hvis hunden derimot synes hoven er uinteressant eller til og med skummel, må du først assosiere hoven med smakfulle godbiter og rampete lekestunder. Sørg for at hoven er verdt sin vekt i gull, så blir løypa morsommere!
Ute i naturen!
Gå deretter ut i naturen uten hunden din. Det er lurt å ha hoven på en litt lengre snor og blodet i en sportsflaske som drypper akkurat nok. La hoven følge etter deg, hold flasken rett bak deg med dråpetellerkorken vippet oppover (slik at du kan vippe den ned og dryppe), og så setter du kursen mot et angitt landemerke.
Drypp mye blod i begynnelsen for å vekke interesse, og deretter hver gang du setter ned den ene foten. Start med en 20–50 meter lang sti som går rett frem, og skjærer der du har gått. Bind hoven på enden slik at ingen dyr tar den.
Vent omtrent 30 minutter og vis deretter hunden starten på stien med stor entusiasme; «Wow, noe har skjedd her!». La hunden spore seg selv og hold deg bak hunden. Din rolle er ikke å være i veien, bare nyt å se hunden spore. Ros hunden mye når den finner hoven sin. Se om den vil leke litt eller bære hoven sin.
Hunder som ikke er begeistret for hoven kan trenge ekstra belønning på slutten av løypa.
Når det første sporet går bra, kan du fortsette å forlenge sporet og legge til svinger. Det er lurt å ta et kurs med en godt trent og erfaren instruktør for å unngå vanlige nybegynnerfeil.
