Helseproblemer, sykdommer og andre tilbakeslag er noe alle dyreeiere frykter, men som de vil møte i sin tid. Ulike dyrearter lider av forskjellige typer problemer. Denne artikkelen nevner et av de vanligste helseproblemene blant slanger spesielt, nemlig slangemidd (Ophionyssus natricis).
Disse små blodsugende ektoparasittene tilhører gruppen edderkoppdyr. Til tross for navnet angriper disse parasittene ikke bare slanger, men også andre reptiler. I likhet med andre edderkoppdyr har middene en livssyklus som består av fem stadier; egg, larve, protonymfe, deutonymfe og voksen. Eggene og larvene er små, hvite og kan ikke sees med det blotte øye. Det er først når de er protonymfe at de begynner å vokse seg store nok til å bli sett og spise reptilenes blod. På dette tidspunktet endres kroppsfargen til forskjellige nyanser av rødt. Fullvoksne og kjønnsmodne individer er både større og mørkere i fargen, fra mørkerød til nesten svart. En fullnært hunn kan bli over to millimeter lang. Slangemidd bør ikke forveksles med andre ufarlige smådyr som hoppehaler og fuktmidd som ofte finner veien inn i terrariene våre.
Det er av største betydning å behandle middangrep umiddelbart ved oppdagelse, selv om de er like vanlige i naturen som flått er for oss. I naturen der slangemidd finnes, kommer og går de, men gjør ingen større skade. I et terrarium er det imidlertid mange som kan trives på ett og samme dyr, dvs. svært konsentrerte, noe som i alvorlige tilfeller kan forårsake anemi hos dyret. Om ikke annet er det ganske ubehagelig og smertefullt for dyrene å stadig leve med parasitter. Disse parasittene forekommer ikke vilt i svensk natur, så det er ikke noe du trenger å tenke på eller bekymre deg for hvis du vil ta inn naturmateriale til terrariene dine.
Jo tidligere middene oppdages, desto bedre. Men hvordan vet du om dyret er infisert? Et av de vanligste symptomene på slangemidd er kløe. Hvis et reptil begynner å klore seg mye mot innsiden eller ligger i vannskålen unormalt lenge, kan dette være et tegn på et angrep, og terrariet(ene) bør gjennomsøkes. Økt aggressivitet og redusert appetitt kan også være tegn på infeksjon. Midd liker å sette seg rundt øynene, munnvikene og under haken, dette er gode steder å sjekke hvis du mistenker et middangrep. Søk også i vanntanken, da midd som har druknet har en tendens til å flyte i vannet etter at reptilet har badet.
Det er av største betydning å behandle middangrep umiddelbart ved oppdagelse, selv om de er like vanlige i naturen som flått er for oss. I naturen der slangemidd finnes, kommer og går de, men gjør ingen større skade. I et terrarium er det imidlertid mange som kan trives på ett og samme dyr, dvs. svært konsentrerte, noe som i alvorlige tilfeller kan forårsake anemi hos dyret. Om ikke annet er det ganske ubehagelig og smertefullt for dyrene å stadig leve med parasitter. Disse parasittene forekommer ikke vilt i svensk natur, så det er ikke noe du trenger å tenke på eller bekymre deg for hvis du vil ta inn naturmateriale til terrariene dine.
Jo tidligere middene oppdages, desto bedre. Men hvordan vet du om dyret er infisert? Et av de vanligste symptomene på slangemidd er kløe. Hvis et reptil begynner å klore seg mye mot innsiden eller ligger i vannskålen unormalt lenge, kan dette være et tegn på et angrep, og terrariet(ene) bør gjennomsøkes. Økt aggressivitet og redusert appetitt kan også være tegn på infeksjon. Midd liker å sette seg rundt øynene, munnvikene og under haken, dette er gode steder å sjekke hvis du mistenker et middangrep. Søk også i vanntanken, da midd som har druknet har en tendens til å flyte i vannet etter at reptilet har badet.
Selv om dette problemet med parasitter og skadedyr kan virke skremmende, er det ikke en katastrofe hvis det skjer. Med riktig behandling går det bra. Hvem som helst kan være uheldig nok til å få midd, det har ingenting å gjøre med at vedkommende er en uansvarlig dyreeier eller opprettholder dårlig hygiene. Det er nok å komme over mennesker eller dyr som har vært i kontakt med disse små parasittene for å få smitten. Uansett er det ikke noe noen ønsker. Vær nøye med hygiene og smittevern for å forebygge og forhindre spredning av smitte mellom dine og andres reptiler så mye som mulig, dette gjelder ikke bare ektoparasitter, men også endoparasitter og skadelige bakterier. Dusj alltid etter at du har vært i lokaler med ukjente reptiler, og unngå å besøke folk du vet har problemer med smitten for øyeblikket. Sett alltid nyinnkjøpte dyr i karantene i minst fire uker for å sikre at de er friske. Bli kjent med dyret ditt og vær oppmerksom på unormal atferd. Men viktigst av alt; Hvis du skulle ta med deg midd hjem, ta det med ro og gjør det rette, så går det bra.
