Mange har forsøkt å definere hva lek mellom to hunder egentlig er, men har mislyktes, selv om det finnes mye forskning på feltet. Derfor har forskere valgt å heller definere og beskrive hva som skjer under lek, signaler og kroppsspråk.
Gordon M. Burghardt, en forsker som arbeider med opprinnelsen og utviklingen av lekeatferd, er en av dem som har sett på de ulike atferdene innen dyrs lek. De følgende fem kriteriene hjelper oss å se og etablere betingelsene som trengs for å skille lek fra annen ikke-lekrelatert atferd.
Lek trenger et trygt miljø og en følelsesmessig trygg atmosfære.
For at en hund skal ville leke, må den føle seg trygg på stedet den er. Dette kan bety at stedet er fritt for ting den er redd for, at den har eieren eller matmoren sin i nærheten, at den kanskje har en annen hund den stoler på i nærheten. Så med bare disse linjene kan vi tenke at hvis en hund begynner å leke, anser den situasjonen og omgivelsene som trygge. Dette er noe som har stor innvirkning på hunder som tidligere har følt seg utrygge eller redde utenfor sitt trygge hjem.
Hunder som har vondt eller er slitne vil derfor ikke ville leke i det hele tatt eller begynne å leke, og kan da bli sinte når ting begynner å bli for ville, fordi de ikke orker mer.
Spillet har ikke noe annet formål enn bare å spille.
Lek består av jakt, aggressiv og seksuell atferd, men er likevel svært forskjellig fra hver atferd i seg selv.
Det finnes ikke noe ekte byttedyr, men en venn som later som han er et. Verken jegeren eller den jagede løper i den farten de ville hatt hvis jakten var på ekte byttedyr, eller hvis hunden faktisk føltes som et bytte selv. Hunden som blir jaktet på lar jegeren ta igjen. Den gjemmer seg ikke. Jegeren tar ingen snarveier, men følger samme spor som byttet.
Så jaktleker handler ikke om å fange byttedyr, de handler om to individer som spiller. Her er det også viktig at rollene byttes mellom turene. Jegeren blir byttedyret og byttedyret blir jegeren.
Det sterkere individet svekker seg selv slik at det svakere individet har sjansen til å vinne, før rollene byttes om. Når vi mener sterkere og svakere, menes det ikke bare på et fysisk nivå, men også mentalt. Her er det stor risiko for at hunden som blir sterkere og kanskje velter og velter den som oppfattes som svakere i spillet, blir ansett som dominant, men dette er ikke tilfelle.
Dominans er en atferd som oppstår hos individer når ressursene er begrensede.
Lek er frivillig og selvbelønnende
Det er viktig at leken kan stoppes når som helst av hvilken som helst av hundene, og at hver hund deltar av egen fri vilje.
Lek er selvbelønnende, så vi trenger ikke å legge til belønninger for en hund som leker med andre hunder. Det kan imidlertid være bra å oppmuntre med stemmen din når du ser at begge hundene respekterer hverandre og leker på en riktig måte, spesielt valper og unge hunder som fortsatt utvikler sosial atferd og språk.
Hundens eget belønningssystem i kroppen aktiveres og gjør det lettere for hundene å lære nye ting gjennom lek. De lærer om sosial atferd mellom hunder og hva de kan og ikke kan gjøre fysisk med kroppen sin.
Lek er annerledes enn virkeligheten
Lekeatferd er ufullstendig, modifisert, overdrevet og uforutsigbar. Atferden er diskret og frivillig satt sammen og veksler i form, utførelse og intensitet.
De er en kombinasjon av jakt, aggresjon, seksuell atferd og selvhemming, men oppfyller ikke sitt sanne formål eller blir avbrutt av mønstre av annen atferd. Hva som skjer videre er vanskelig å forutsi, noe som gjør hvert spill unikt.
Det som også gjør hver lek unik har å gjøre med hundens rase, alder, men også hunden som individ og dens tidligere erfaringer med å leke med andre hunder.
Lek er en kreativ øvelse
Repetisjon er en annen funksjon av lek. Hodekasting, poteløfting, biting, nuzzling eller bukking gjentas flere ganger under lek. Ekte lekeatferd er alltid fleksibel og variert. En lekefrekvens ser aldri lik ut, selv om atferden og bevegelsene ser like ut; de varieres konstant.
Hva kan vi gjøre for hundene?
Ved å vurdere disse punktene kan vi sørge for at hundene våre får hyggelige opplevelser og lekeopplevelser med andre hunder.
Vi bør velge hundenes lekekamerater med omhu. La dem leke med likesinnede individer og raser. La valper møte både gamle, voksne og unge hunder. Overvåk og sørg for at leken er gjensidig frivillig og trygg. At rollene byttes kontinuerlig slik at den samme hunden ikke alltid blir jaget eller ansett som den svake.
Hunder er sosiale dyr, men ikke på samme nivå som oss. For en hund kan det være nok å ha 1–3 lekekamerater som de kommer veldig godt overens med. La hundens stemme bli hørt og avbryt hvis du føler at noe kommer til å bli galskap. Ta pauser i leken.
Vi må også sørge for at miljøet er trygt og sikkert. Fremfor alt må vi sørge for hundens fysiske helse. Hvis en av hundene har smerter eller er sliten, kan det få triste konsekvenser.
